Periodesystemet

Periodesystemet er en oversikt over alle grunnstoffene vi kjenner til.

Atomnummeret til et grunnstoff er det samme som antall proton til grunnstoffet.

Vekten (massen) til et atom blir i stor grad avgjort av antall protoner og nøytroner, da de har mye mer masse enn elektronene. Vekten til et atom er oppgitt i atommasseenheten u. Størrelsen til u er definert fra massen til 1/12 del av et karbonatom (tilsvarer ca 1,66*10^-27 kg). Vi skal ikke regne på atommasse i dette kurset, men nå veit dere hva det er.

Atomsymboler, eller kjemisk symbol, består av første bokstaven, eller de to første bokstavene til grunnstoffet. Som oftest er det fra det latinske eller greske navnet på grunnstoffet, men heldigvis er navnene ofte veldig like, så det stemmer med mange norske navn også.

Periodene som står vertikalt på venstre side (rad 1 =1, rad 2 = 2 osv.) forteller hvor mange elektronbaner (for å bruke Bohr sin modell) et grunnstoff har. Navnene på banene er alfabetisk der innerste bane heter bokstav k (bane 1 = k, bane 2 = l, bane 3 = m osv.) I den innerste banen (bane k) er det bare plass til 2 elektron, i bane l er det plass til 8 elektron i bane m er det plass til 18 elektron (dersom den ikke er ytterst). For å regne ut hvor mange elektron det er plass til i en bane som ikke er ytterst kan en bruke formelen 2n² der n er banenummeret (periodenummer). Da vil bane m gi regnestykket 2*3² = 18. Men det er ikke alle grunnstoffene som fyller opp alle banene før de får ny bane, så en kan ikke nødvendigvis bruke det alene til å regne ut antall elektroner i de ulike banene. De grunnstoffene vi skal se på i dette kurset fyller opp fra innerste bane.

Grunnstoffene som står i samme gruppe (som står horisontalt over periodesystemet) har lignende egenskaper. I hovedgruppene (1,2,13,14,15,16,17 og 18) har grunnstoffene i samme gruppe like mange elektroner i ytterste bane, bortsett fra helium. I dette kurset skal vi kun se på gruppe 1, 2, 17 og 18, samt noen enkle atom. I gruppe 1 (alkali-metaller, bortsett fra hydrogen som ikke er et metall) har alle grunnstoffene ett elektron i ytterst bane, i gruppe 2 (jordalkalie-metaller) har de to elektron i ytterste bane, i gruppe 17 (halogener) har de syv elektroner i ytterste bane og i gruppe 18 (edelgasser) har de åtte elektroner i ytterste bane, bortsett fra helium som bare har to. For øvrig har gruppe 13 tre elektron i ytterste bane, gruppe 14 har fire elektron i ytterste bane, gruppe 15 har fem elektron i ytterste bane, og gruppe 16 har seks elektron i ytterste bane.

Hvor mange elektroner et grunnstoff har i ytterste bane har mye å si for grunnstoffets egenskap, og dette er noe av grunnen til at stoffer i samme gruppe har lignende egenskaper. Alle grunnstoff ønsker å ha åtte elektron i ytterste bane, dersom de har mer enn 1 bane (det er kun hydrogen og helium som bare har en bane). Vi skal senere se nærmere på hvordan grunnstoff reagerer med hverandre for å få åtte elektron i ytterste bane.

På siden under er det et periodesystem der du kan se hvordan temperaturen påvirker de ulike grunnstoffene. Beveg musepekeren over de ulike grunnstoffene for å få opp mer informasjon om de.